Omfattende og konstruktiv debatt om organsasjonsutvikling i FO under landsmøtet
Fredagen under landsmøtet var i stor grad viet til debatt om FOs nye organisasjon. Her er tre ting du må vite om organisasjonsutviklingen.
FOs landsmøte brukte god tid på å diskutere organisasjonsutvikling på landsmøtet fredag. Det var særlig punktet om fylkessammenslåing av Troms og Finnmark som vakte engasjement.
Her er tre punkter om hva organisasjonsutviklingen i FO dreier seg om
FO har siden stiftelsen i 1992 tredoblet medlemstallet og vokst fra 10.000 til 30.000 medlemmer. Men det er også mye annet som er endret på de 27 årene.
Arbeidslivet er organisert annerledes. I 1993 jobbet nesten alle FO-medlemmer i kommunene eller fylkeskommunene, mens noen få jobbet i staten eller private organisasjoner. I dag er sykehusene fristilt og har fått sitt eget tariffområde, institusjonsbarnevernet har blitt flyttet til staten og fått egen regioninndeling. Mange flere av medlemmene jobber i private organisasjoner, både ideelle og kommersielle. De kommersielle velferdsfirmaene er ofte organisert som landsomfattende konserner. Alt dette betyr at FO må ha grep om mange flere tariffområder enn tidligere.
I tillegg stiller nye problemstillinger krav til FOs tillitsvalgte. Forbundet møter innleie og bemanningsbyråer, de møter bruk av selvstendige konsulenter istedenfor egne ansatte og de møter økt bruk av alternative arbeidstidsordninger.
Teknologiutvikling spiller også inn på dette. Kommunikasjonsteknologi, sosiale medier og en ny digital verden stiller nye krav til FO.
Med disse endringene som bakgrunn kan det en gang imellom være lurt å stoppe opp og spørre: Er FO organisert i pakt med tida? Klarer vi å utnytte ressursene våre best mulig for å gi et best mulig tilbud til medlemmene?
INNLEDET: Nestleder Marianne Solberg.
Omfattende organisasjonsdebatt
Slike spørsmål ble reist av FO-kongressen i 2015 - som bestemte at forbundet i perioden 2015 til 2019 skulle gjennomføre en omfattende organisasjonsdebatt. Denne har pågått i hele perioden, men i oppkjøringen til landsmøtet er det særlig tre saker som har stått i sentrum:
- Hvordan skal FO svare på endringene i organiseringen av arbeidslivet, dvs. hvordan skal FOs klubber være organisert.
- Hvordan skal oppgavefordelingen være mellom FOs klubber, FOs fylkesavdelinger og FO Sentralt.
- Hvordan skal FO takle regionsreformen, hvor Norge skal gå over fra 19 til 11 fylker fra 2020.
1: Klubber og klubbstruktur
Medlemsundersøkelser som FO har gjennomført slår klart fast at det viktigste kontaktpunktet mellom det enkelte medlem og FO er den tillitsvalgt på arbeidsplassen. Undersøkelsene viste også at den viktigste faktoren bak tilhørigheten til FO er FO-kollegene på arbeidsplassen
Samtidig viste undersøkelsen at 43 % av FO-medlemmene ikke har en tillitsvalgt på sin arbeidsplass.
Dette understreker at FO må ha et sterkt fokus på de tillitsvalgte. Klubb-bygging, rekruttering av tillitsvalgte og skolering av tillitsvalgte må ha topp prioritet. Framtidens organisasjonsstruktur må legge til rette for dette.
Forslaget til organisasjonsutvikling tar flere grep i dette arbeidet. Det omfatter endringer av vedtektene som gjelder for klubbene. Videre foreslås det at FO i den kommende landsmøteperioden virkelig skal sette klubbene og klubbygging på dagorden; blant annet gjennom å lage retningslinjer for landsomfattende klubber og et felles system for tilskudd til klubbene.
2: Oppgavefordeling
Forslaget til organisasjonsutvikling inneholder også forholdsvis omfattende endringer i FOs vedtekter når det gjelder oppgavefordeling mellom klubb, fylkesavdeling og FO sentralt. Endringene betyr ikke at viktige oppgave flyttes, de er mer et forsøk på å rydde og å definere hva som er de viktigste oppgavene for de ulike organisasjonsleddene.
TROMS OG FINNMARK: De to nordligste fylkene argumenterte hardt mot sammenslåing av Troms og Finnmark.
3 Regionreformen
Forslaget til organisasjonsutvikling innebærer FO skal «følge Norge», dvs. gå over fra 19 til 11 fylkesavdelinger. Dette åpner opp for at ressursene i fylkesavdelingene kan disponeres på en annen måte. Det foreslås å opprette fire nye stillingshjemler, slik at alle de nye fylkesavdelingene vil ha minst to fylkessekretærer, i tillegg til frikjøpt leder. Overgangen fra 19 til 11 fylker fører også til at sammensetningen av landsstyret må endres.