Sykdom | skade | konflikt

Når det oppstår en konflikt på jobben har arbeidsgiver et hovedansvar for å søke å skape arbeidsforhold hvor negative konflikter i minst mulig grad får grobunn (AML §§ 4-1 nr. 1 og nr. 2).

Arbeidstakers ansvar er å medvirke til å forebygge arbeidsforhold som ellers kan bidra til at negative konflikter kan oppstå (AML § 2-3 nr. 1).

Verneombudet skal videre tas med ved planlegging og gjennomføringen av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet.

Om du opplever å komme i en konflikt med en kollega på arbeidsplassen ta kontakt med din leder. Kommer du i en konflikt med din leder kan du snakke med din tillitsvalgt.

Du kan også søke bistand hos din fylkesavdeling.

Om du opplever vold og trusler på jobb er det viktig å huske på at det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at arbeidstakerne så langt det er mulig beskyttes mot vold og trusler. Arbeidsgivere skal forebygge vold og trusler på den samme systematiske måten som de forebygger andre risikoforhold på arbeidsplassen.

Arbeidsgiver skal sørge for at alle personskader som oppstår under utførelse av arbeid blir registrert.

Arbeidstakere må rapportere hendelser inn i avvikssystemet slik at arbeidsgiver får oversikt over omfang og type hendelser som de ansatte utsettes for. Det er viktig informasjon å ha når man skal jobbe forebyggende med vold og trusler.

Arbeidsgiver skal sørge for at alle personskader som oppstår under utførelse av arbeid blir registrert. Dette registeret skal være tilgjengelig for verneombudet, arbeidsmiljøutvalget, bedriftshelsetjenesten og Arbeidstilsynet (arbeidsmiljøloven § 5–1).
For at registeret skal være nyttig, må registrering av en skade inneholde:

• opplysninger om når skaden inntraff
• opplysninger om hvilket arbeid som ble utført da skaden inntraff
• en beskrivelse av hendelsesforløpet
• antatte årsaker til hendelsen som førte til skaden
• en beskrivelse av skaden

Ved alvorlig skade: Varsle Arbeidstilsynet og politiet

Du finner mer informasjon om vold og trussel i arbeidslivet her
 

Netthets er trakassering, sjikane eller trusler om vold formidlet gjennom internett, for eksempel på egne nettsider eller i sosiale medier som Facebook. Blir du utsatt for netthets på bakgrunn av jobben din, ligger det et stort ansvar hos arbeidsgiver.

Arbeidsgiver har ansvar for å ivareta deg som ansatt, selv når dette skjer på fritiden. Virksomheten du arbeider i bør ha klare avvikshåndteringssystemer og rutiner for situasjoner der ansatte blir utsatt for netthets. Arbeidsgiver må legge til rette for at netthets blir diskutert i personalgruppa. Dette vil bidra til felles forståelse, og gjøre det lettere å håndtere når det oppstår.

Hva gjør jeg?

• Ta først kontakt med nærmeste leder for å fortelle om hva du er blitt utsatt for
• Vær tydelig på behov du har for hjelp og støtte

Du kan lese mer om netthets her (Link til Veileder om netthets)

Det første du bør gjøre om du blir utsatt for en skade på jobb er å melde fra til nærmeste leder. Leder skal registrere skaden. Arbeidsgiver skal sørge for at alle personskader som oppstår under utførelse av arbeid blir registrert. Dette registeret skal være tilgjengelig for verneombudet, arbeidsmiljøutvalget, bedriftshelsetjenesten og Arbeidstilsynet (arbeidsmiljøloven § 5–1).

For at registeret skal være nyttig, må registrering av en skade inneholde:

• opplysninger om når skaden inntraff
• opplysninger om hvilket arbeid som ble utført da skaden inntraff
• en beskrivelse av hendelsesforløpet
• antatte årsaker til hendelsen som førte til skaden
• en beskrivelse av skaden

Du bør også oppsøke lege med en gang når du har blitt skadet. Sjansene for å bli helt skadefri er størst dersom du gjør de riktige tingene fra starten av. Vær nøye med at skader og symptomer blir nedtegnet i journalen hos lege.

Pass også på at arbeidsgiver fyller ut melding om yrkesskade eller yrkessykdom og sender inn til NAV. Dette er det viktig blir gjort innen et år etter skaden skjedde. Vær oppmerksom på at ansvaret for dette er delt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Du finner mer informasjon om yrkesskader på Arbeidstilsynets hjemmesider:

Her kan du melde yrkesskade

Her kan du lese om yrkesskadeforsikring
 

Folketrygdlovens § 8-7 stiller opp vilkår om at man må ha vært ansatt i virksomheten i minst fire uker før man har rett på sykepenger fra arbeidsgiver. Imidlertid vil tariffavtalene som oftest inneholde bestemmelser som hjemler rett til lønn fra første fraværsdag så fremt man har tiltrådt stillingen.

Hvor lenge kan jeg være sykmeldt?

Sykepenger fra NAV kan ytes i inntil 250 dager (50 uker). Det gjelder spesielle regler ved yrkesskade og ved alvorlig sykdom hos barn.

Hvis du har en langvarig eller kronisk sykdom med risiko for mange hyppige sykefravær eller et stort samlet sykefravær kan arbeidsgiveren fritas for å betale sykepenger for deg i arbeidsgiverperioden. Det er du selv som må søke om dette. NAV gir nærmere informasjon.

Kan du jobbe litt?

Husk at det som regel er mulig å jobbe gradert med tilrettelegging. Snakk med legen og leder om dette. Dersom dialogen med leder er vanskelig kan du søke støtte hos tillitsvalgt.

Du må alltid melde fra til arbeidsgiveren om sykdom første fraværsdag. Folketrygdloven inneholder klare regler på når du kan benytte egenmelding og når du må gå til legen for å skaffe deg en sykmelding. For å få rett til å bruke egenmelding må du ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder. Hvis ikke dette vilkåret er oppfylt må du ha sykmelding fra første fraværsdag.

Sjekk ut med din leder om hva slags rutiner som gjelder for sykmelding på din arbeidsplass.

Plikt til tilrettelegging

Dersom du står i fare for å blir sykmeldt kan det være lurt å snakke med din nærmeste leder. Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge arbeidshverdagen din slik at jobben blir håndterlig. Arbeidstaker har plikt til å medvirke til dette.

God dialog er viktig i denne fasen. Dersom det er vanskelig å snakke med nærmeste leder kan du kontakt din tillitvalgt.

Det er som regel best å stå i arbeid, selv om jobben er krevende. Snakk med legen, leder og/eller tillitsvalgte om det er mulig å jobbe gradert med tilrettelegging.

AAP skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid. Det er en rekke vilkår som ligger til grunn for å kunne ha rett på AAP.

Du kan få mer informasjon om AAP hos NAV.

Uførhet vil si at du har nedsatt arbeids- eller ervervsevne som følge av sykdom, ulykke eller medfødt skade. Uføretrygd kan være aktuelt for deg som har varig nedsatt inntektsevne på grunn av sykdom eller skade.

Du finner mer informasjon om uføretrygd her